Historien om de grusomme Russiske søvneksperimentene vil gi deg mareritt!

På 1940-tallet tvang russiske forskere 5 mennesker til å holde seg våken i 15 dager under de Russiske søvneksperimentene. De stengte ofrene inne i et lukket rom, før de fylte det med en stimulerende gass. Dette er historien om de grusomme russiske søvneksperimentene.

På 1940-tallet ble politiske fanger brukt som forsøkskaniner i et grusomt søvneksperiment. På den tiden hadde de selvfølgelig ingen overvåkningskameraer, så mikrofoner ble brukt for å overvåke forsøkskaninene. Inn til det lukkede kammeret var det også et kikkehull som forskerne brukte til å overvåke eksperimentet.

I kammeret var det satt ut bøker, madrasser til å sove på, rennende vann og et toalett. De fikk også nok mat til å overleve i over en måned.

russiske søvneksperimenter 4

De første fem dagene
Alt gikk fint de første fem dagene. Siden ofrene hadde blitt tilbudt et løfte om å bli løslatt dersom de klarte å holde seg våkne i 30 dager, klaget de ikke. Dette løftet var selvfølgelig en løgn. Samtalene deres ble overvåket og notert. Etter hvert som dagene gikk noterte forskerne seg at de snakket om stadig mer traumatiske opplevelser fra sin fortid, og at samtalen ble mørkere og mer dyster etter kun 4 dager.

Etter 5 dager begynte de å klage på omgivelsene og hendelsene som hadde ført de til dette punktet. De begynte å vise tegn på alvorlig forfølgelsesvanvidd. De sluttet etterhvert å snakke med hverandre, men begynte i stedet å hviske inn i mikrofonen. Av en eller annen grunn følte de seg sikre på at de kunne vinne tilliten til forskerne ved å angi sine kamerater i kammeret.

Etter ni dager
Etter 9 dager uten søvn begynte ett av ofrene å skrike. Han løp febrilsk frem og tilbake i kammeret mens han skrek 3 timer i strekk. Til slutt var han ikke lenger i stand til å skrike, men kun pipelyder kom ut av brystet hans. Forskerne konkluderte med at han hadde revet i stykker stemmebåndene sine. Det som overrasket forskerne mest var hvordan de andre i kammeret ikke reagerte på det som skjedde i det hele tatt. De fortsatte å hviske til mikrofonen frem til en av de andre også begynte å skrike.

De to som ikke skrek hadde begynt å rive fra hverandre bøkene i kammeret, som de brukte til å smøre inn i sin egen avføring for å dekke til kikkehullet. Så ble det stille.

Ingen hvisking i mikrofonen. Ingen skrik. Helt stille.

russiske søvneksperimenter

Etter 12 dager

3 dager gikk. Forskerne sjekket mikrofonene hver time for å være sikker på at de fremdeles fungerte. Oksygenforbruket i kammeret indikerte at alle 5 fremdeles var i live. På den 14. dagen gjorde forskerne noe de hadde blitt enige om å ikke gjøre, for å få oppmerksomhet fra ofrene. De brukte en intern radio for å provosere frem et svar fra de 5 i kammeret.

Vi skal åpne dørene til kammeret for å teste mikrofonene. Trekk vekk fra døren og legg dere på gulvet, hvis ikke skyter vi dere. Om dere adlyder vil en av dere bli frigjort umiddelbart.

Til forskernes overraskelse hørte de en rolig stemme svare…

Vi ønsker ikke lenger å bli frigjort.

En diskusjon brøt ut blant forskerne og militæret som betalte for eksperimentet. Fordi det ikke var mulig å få noen respons fra kammeret ble det til slutt bestemt at de skulle åpne kammeret på den 15. dagen, ved midnatt.

Kammeret ble tømt for den stimulerende gassen som hadde tvunget ofrene til å holde seg våkne. Da begynte 3 av de innestengte ofrene å protestere. De begynte å tigge forskerne om å skru på gassen igjen. Kammeret ble åpnet og soldater gikk inn for å hente ut forsøkskaninene. De begynte å skrike høyere enn noen sinne – og det gjorde også soldatene når de så inn i kammeret. 4 av de 5 mennene var fremdeles i live, men ingen kunne få seg til å kalle de for «levende».

Matrasjonene hadde ikke blitt rørt siden dag 5. Det lå biter av menneskekjøtt fra den dødes lår og bryst i kammeret, som var blitt brukt av de 4 som fremdeles levde for å blokkere avløpet i rommet. Det hadde ført til at det lå 10 cm med vann på gulvet. Hvor mye av det som var blod ble aldri avgjort. Alle de 4 «overlevende» hadde revet ut store biter med muskelvev og hud fra deres egen kropp. De dype sårene som gikk helt ned til benet hadde blitt påført med ofrenes egne hender.

russiske søvneksperimenter 6

De hadde begynt å rive ut sine egne organer fra magen. Lungene var eksponert fra åpne hull i brystet. Organene var intakte, og plassert ut over gulvet. Forskerne kunne se at spiserøret beveget seg, og forstod at det dreide seg om fangenes eget kjøtt, som de hadde revet av og spist selv. Spesialsoldatene taklet ikke synet av det de så. Ofrene skrek og ba forskerne om å stenge de inne, og å skru på gassen igjen.

Ofrene kjempet hardt for å ikke bli fjernet fra kammeret. En av de russiske soldatene døde etter å ha fått revet i stykker halsen sin av en av ofrene. En annen ble alvorlig skadet når et av forsøksobjektene rev av testiklene hans. En tredje soldat tok sitt eget liv kort tid etterpå.

Det ble gjort forsøk på å bedøve ned forsøksobjektene. Den ene fikk injisert en massiv dose morfin, men fortsatte å kjempe. Han brakk ribbein og armen på en lege. Til slutt stoppet hjertet hans å slå, men han fortsatte å skrike i flere minutter etterpå. Gjentatte ganger repeterte han ordet «MER», helt til han til slutt ble helt stille.

russiske søvneksperimenter 2

De tre andre ble lagt i beltesenger og flyttet over til et sykehus. De fortsatte å tigge om å få gassen som skulle holde de våken. De ble immune mot bedøvelsesmiddelet, å kunne derfor ikke bedøves før legene forsøkte å operere inn organene de hadde fjernet i kammeret.

Etter en operasjon begynte det ene offeret å hvese høyt mens han forsøkte å prate. Legene ga han penn og papir. Alt han skrev var «fortsett å kutt meg».

Selv under tung bedøvelse fortsatte ofrene å bevege seg. De begynte å le mens de ble operert, selv om de var under full narkose. Når de våknet igjen spurte de konstant etter den stimulerende gassen de hadde blitt utsatt for i kammeret. Forskerne prøvde å finne ut av hvorfor de hadde skadet seg selv, men fikk kun et svar.

Jeg må holde meg våken.

De ble til slutt plassert tilbake i kammeret mens forskerne prøvde å finne ut av hva de skulle gjøre med de. Militæret var misfornøyd med resultatene, og mente forskerne hadde feilet i eksperimentet. De vurderte å henrette de gjenlevende ofrene. Den ansvarlige offiseren så i stedet en mulighet: han ville vite hva som skjedde om de skrudde på gassen igjen.

Ofrene ble koblet til en hjertemåler. De sluttet å kjempe så snart gassen ble skrudd på igjen. En av mennene som fremdeles kunne prate laget lyder. Det var tydelig at de nå hadde store problemer med å holde seg våken. En av de tre forsøksobjektene holdt hodet opp fra puta for ikke å sovne. Mens forskerne målte hjernebølgene deres oppdaget de noe merkelig.

Hjernebølgene til en av fangene var for det meste normale, men plutselig forsvant alle signalene. Så kom de tilbake. Hjernebølgene svinget kraftig mellom dyp søvn og våken tilstand før hjertet hans til slutt stoppet helt opp.

Den eneste av de to som nå kunne prate begynte å skrike høyt, og ba om å bli forseglet inne i kammeret igjen. Hjernebølgene hans viste de samme tegnene på å forsvinne som hos det forrige objektet, som nylig døde med en gang han falt i søvn. Kommandøren ga ordre om å forsegle kammeret med de to gjenlevende der inne, sammen med tre forskere. En av forskerne trakk pistolen sin, og skjøt kommandøren i hodet, før han skjøt seg selv.

russiske søvneksperimenter 3

Han siktet på det siste forsøksobjektet som lå fastspent i sengen.

Jeg nekter å bli stengt inne med disse monstrene! Ikke med deg!

HVA ER DU?!

Fortell meg!

Forsøksobjektet smilte.

Har du glemt det allerede? Vi er deg. Vi er galskapen som lurer i oss alle, som vil bli satt fri hvert øyeblikk i ditt dypeste dyriske sinn. Vi er det du gjemmer deg for i sengen hver natt. Vi er det du bedøver til stillhet og lammelse når du reiser inn i drømmeverdenen hvor vi ikke kan slippe inn. Vi er deg…

Kommentarer

kommentarer